Så går det mot jul igjen.

Vi begynner å glede oss til julen allerede tidlig på høsten, og når november måned nærmer seg slutten,

setter vi i gang med juleforberedelser.

For oss er førjulstiden en tid full av forventning, spenning og glede.

Det skal vaskes og pusses, bakes og lages julemat.

Julegaver skal kjøpes, eventuelt lages, og julekort sendes til slekt og venner.

Å så glade barna er når vi gjør ting i sammen!

Adventkommer fra et gammelt Latinsk uttrykk, Aventius Domini, som betyr Herrens ankomst.

Jeg ser frem til å lage julepynt og bake pepperkaker, og iår blir det nok til at vi lager noen brød og julekaker også.!

Og det å lage radioprogram for de som sitter hjemme alene i jula,

er et "must" for meg.

Det som er helt spesielt, er å lage en flott julekalender!

I gamle dager begynte forberedelsene mange uker før jul.

Det var så mye som skulle være i orden til julehelgen. Først og fremst all maten som skulle ordnes og lages.

Det er mange forskjellige julemat tradisjoner i Norge, spesielt til selve julaften.

Noen spiser skinkestek og ribbe, andre pinnekjøtt og mange spiser også fisk.

Mye av arbeidet før jul hadde og har fremdeles med mat å gjøre.

Å spise og drikke godt og mye er en viktig del av julefeiringen.

I denne tiden skal familie og venner være sammen og ha det hyggelig.

En gammel juleskikk var at julebordet skulle stå dekket hele julen gjennom.

Det måtte alltid være mat nok til dem som kom innom, og ingen måtte "bære julen ut".

Midt i julestria er det viktig at vi tar oss god tid til å slappe av og hygge oss sammen. Da setter vi gjerne på julemusikk, tenner lys, prater og koser oss.

Ta en tur i kirken på en førjulskonsert, det er vakkert og veldig stemningsfullt!

1. søndag i advent blir adventstjerna hengt opp og adventstaken tatt fram, og vi tenner lys og leser adventsdiktet. Det er en koselig tradisjon som vi har hatt i alle år, og som vi har holdt i hevd sammen med barna også.

Adventstiden omfatter de fire søndagene før julaften.

 

Første søndag i advent markerer ikke bare inngangen til advent, men også begynnelsen på kirkeåret. Adventfargen er fiolett.

Adventskransen og staken kom i likhet med juletreet til Norge fra Tyskland.

Skikken med å tenne ett lys for hver søndag kommer sannsynligvis fra en preken den svenske erkebispen Nathan Søderblom holdt i Paris i 1886.

Adventslysene

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld,
og tusende barnehender mot himmelen ljosa held.

Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar som barn i en vesal stall.

Der låg han med høy til pute og gret på si ringe seng,
men englane song der ute på Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen som alltid er ung og ny.

 

     

 

Copyright 2008 © Torill Sundberg